Børgefjell

Etter en liten ferie var det godt å få på seg sekken igjen å begynne å gå sørover. Når vi ankom Umbukta for å hente sekkene blei vi positivt overasket av å møtte Allan,  belgeren vi første møtte i kilpisjavri. Tilfeldighetene skulle ha det til at han gikk sammen med oss hele veien til Røyrvik. I stede for to stusslige vandrere besto vi nå av 4 individer inklusiv Ivy.

Turen fra Umbukta var preget av mye godt vær og lett terreng å gå i. Ruten vi gikk følge nordlandsruta hele veien. Nordlandsruta er en sammenhengende merket turistløype fra Narvik til Børgefjell. 

Ved to anledninger fikk vi også fisk🐟. Ikke tro at vi fisket den selv, for det er feil. Vi fikk rett og slett fisk av to forskjellige familier som hadde til overs. Min teori er at folk gir oss mat fordi jeg ser ut som en som nettopp har kommet ut fra en leir i Polen i 1945. 

Når vi ankom Børgefjell hadde jeg store forventninger til det legendariske fiske som skal være der, så skuffelsen var ekstremt stor når begge dagene i Børgefjell er preget av kraftig vind, regn og elendig sikt. En ting som er helt klart er at Børgefjell skal besøkes igjen og da skal vær gudene være på min side☀. 

Over namsvannet tok vi båt for å slippe å masse i myr siste biten før Røyrvik(myr skal det vise seg at vi for nok av uansett)

Når vi kom til Røyrvik  viser det seg at vi kommer på verst tenkelige tidspunkt, er nemlig bryllup i «byen» så alle overnattings steder er fulle. Pernille greier likevel og skaffe oss en kjellerleilighet som er under oppussing hvor vi kan bo 1 natt. Dette passer Allan ekstremt bra siden han nettopp har fucka foten sin, noe som seinere viser seg å være en infeksjon som fører til at han sier takk for laget og drar hjem til Belgia. 

I Røyrvik blir vi i 4 netter, hvor vi blant annet tilbringer en natt i telt bak fotballbanen. Jeg begynner på dette tidspunktet egentlig å bli dritt lei hele opplegget og vurderer sterkt å dra hjem(noen som ikke er lett fra Røyrvik siden offentlig kommunikasjon ikke eksisterer). Pernille på den andre siden synes fortsatt det vi driver med er artig(noe jeg ikke kan forstå) 

Ivy the dog

Sliten etter første dag på tur

Planlegging av videre rute hvor Allan innser at å gå med oss er lurt

Lunch ved Gresvatnet

Like a boss

Røssvatnet

Et ensomt reinsdyr i Børgefjell
Er det rart jeg blir dritt lei av å se dette tryne vær dag?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s